1. ISLAMOFOBIEN I EKSTREMISMEPARADIGMET
Ekstremismekommisjonen definerer ekstremisme som aksept for og støtte til politisk, ideologisk og religiøst motivert vold. Det spesifiseres ikke nærmere hva slags type vold som faller innenfor denne definisjonen. Siden radikaliserings- og ekstremismebegrepet henger tett sammen med terrorbegrepet, handler imidlertid dette i stor grad om hvordan «terrorisme” forstås. I likhet med ekstremismebegrepet, har terrortermen blitt brukt selektivt om visse typer vold. Som forsker ved Middlesex universitet, Tarek Younis, forklarer: «The term terrorism necessarily evades definition. The reason for this is simple: terrorism is a political construct. This is not to say that violence, when it occurs, is any less deplorable if it is not categorized as terrorism—far from it. It just means we are privileging certain forms of ‘violence’ and ‘ideology’ over others when we think of ‘terrorism.» https://yaqeeninstitute.org/read/paper/counter-radicalization-a-critical-look-into-a-racist-new-industry
Det er en kjennsgjerning at definisjonsmakten har vært skjevfordelt i muslimers disfavør. Det er for eksempel gode grunner til å spørre hvorfor anti-muslimsk og rasistisk vold ofte registreres som hatkriminalitet snarere enn terror. Det har vært tallrike islamofobe voldelige angrep mot hijab-kledde kvinner og moskeer i Frankrike uten at disse har fått nevneverdig medieomtale, og i alle fall ikke betegnelsen terror. I forlengelsen av dette: En studie viser at frykt for terrorisme ikke korrelerer med voldsfrykt, men med negative holdninger til muslimer. Se: https://www.youtube.com/watch?v=UnuRP765zkk
Etter 9/11 har muslimer blitt fremstilt som et potensielt sikkerhetsproblem. En tilsvarende utbredt mistenkliggjøring av en hel religion på grunn av enkeltes voldshandlinger, forekommer ikke overfor noen annen trosgruppe enn muslimer. Faktisk unnslipper kristenekstrem terror internasjonal medieoppmerksomhet: https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/feb/17/we-need-to-talk-about-extremism-and-its-links-to-christian-fundamentalism
Islamofobien globalt kommer ikke bare til uttrykk i mellommenneskelig hets, men i politisk retorikk, politiske beslutninger, tilsettinger, lovverk og sikkerhetstapparaters virke. Se: https://manchesteruniversitypress.co.uk/9781526161758/ I Norge har flere opinionsdannere fremstilt den muslimske minoriteten som radikalisert, uten at de har blitt kraftig imøtegått. Abid Raja har tegnet et bilde av muslimske familier som upålitelige, hatefulle og voldsfremmende: «Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes», og «Og klart, som muslimsk minoritet vet man implisitt hva man ikke bør si foran «hvite»». https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/JovQ7/en-ubegrenset-ytringsfrihet. Per Willy Amundsen har på sin side forsøkt å skremme med at flyktningpolitikken er islamistimport. https://radikalportal.no/2016/12/19/i-2011-mente-han-et-nytt-korstog-var-nodvendig-kan-bli-justisminister/
I norsk ordskifte er det også en tendens til å trekke et skille mellom såkalte moderate og ekstreme muslimer, hvor de som adopterer sekulære og liberale verdier beskrives som moderate. I forlengelsen av dette fremstilles Macrons forbud mot hjemmeundervisning og hijab som et legitimt oppgjør med «reaksjonær islam»/»islamisme», snarere enn islamofob politikk. Se denne: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6zjjxr/macrons-oppgjoer-med-islamismen
Norsk diskurs om ekstremisme har videre vært preget av at det settes opp en falsk ekvivalens mellom ekstremisme blant muslimer og høyreekstreme. Dette kom særlig til syne etter skyteangrepet 25.juni i fjor, hvor Støre i sin 22.juli tale (!) ba muslimer ta et oppgjør med ekstreme holdninger, og sammenlignet det med oppfordringen til høyresiden året før. Sammenligningen er uholdbar: Muslimer er en religiøs gruppe på 1,9 mrd mennesker, ikke en partipolitisk fløy. Skal man først be trossamfunn ta et oppgjør med ekstremisme, bør en ikke forskjellsbehandle. I så henseende er det underlig at pekefingeren aldri har vært rettet mot kristne: Breivik omtaler seg tross alt som Sigurd korsfareren, og tempelridderkorset pryder forsiden av hans manifest. Støre kaster dessuten stein i glasshus; for han viser selv stor unfallenhet når det gjelder ekstreme holdninger: https://www.utrop.no/plenum/ytringer/319989/
I Norge har Islam Net blitt anklaget for å radikalisere, og flere politikere har tatt til orde for å stanse et aktivitetssenter finansiert av gruppen. Bakgrunnen er at enkelte som har deltatt på Islam Nets arrangementer senere har blitt Syria-farere. https://www.utrop.no/plenum/ytringer/251515/ Til sammenligning har Frp sluppet billig unna med at Breivik engasjerte seg aktivt i partiet i 10 år, inkludert med tillitsverv.
Et annet eksempel på hvordan muslimer uforholdsmessig og urettmessig rammes av ekstremisme- og terrormistanker er personlig: Nylig kom det frem at jeg (leder av Minorg) har innreiseforbud i USA – selv om jeg aldri har tatt til orde for eller har utført terror.
Til slutt et sjokkerende eksempel fra Danmark: Adam, en ung muslimsk gutt, satt i to år fengslet uten tiltale. Bakgrunnen var at et familiemedlem flere år før hadde reist til Syria for å bekjempe Assad. I løpet av fengselsoppholdet ble Adam inhumant behandlet. Til slutt ble han frisluppet, frikjent for alle terroranklager. Saken kan leses om her: https://uk.sagepub.com/sites/default/files/upm-assets/126790_book_item_126790.pdf
2. STATLIG OG STATSSTØTTET EKSTREMISME
Ingen har blitt strafferettslig ansvarliggjort for angrepene den 9/11. Istedet har tallrike uskyldige muslimer blitt torturert og utenomrettslig drept i drone- og luftangrep i den “globale krigen mot terror”. I Pakistan alene har over 2000 mennesker blitt drept i droneangrep, og antallet sivile drepte i anti-IS-koallisjonens luftbombing i Syria har vist seg å være langt høyere enn kommunisert. https://www.democracynow.org/2021/12/22/us_airstrikes_routinely_kill_civilians Guantanamo-leiren er fortsatt virksom. Volden vi har tilsluttet oss eller passivt akseptert, har feilaktig vært fremstilt som et nødvendig onde for å oppnå fred: Løgnene om Iraks masseødeleggelsesvåpen er velkjente. Mindre kjent er det at Taliban flere ganger i løpet av 2001 fremmet fredsinitativ som Bush-administrasjonen avviste. For de 1 millioner drepte i Irak, de 170 000 drepte i Afghanistan, de mange etterlatte og torturofre fremstår denne statsinitierte volden neppe seg som noe annet enn nettopp ekstremisme og terror. Les: https://www.democracynow.org/2021/9/6/spencer_ackerman_afghanistan_war
https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/mar/19/violence-us-invasion-iraq-bombs-al-qaida-islamic-state
https://www.msnbc.com/opinion/biden-s-afghanistan-withdrawal-could-ve-gone-so-differently-n1278163
I Norge har det vært en stilletiende aksept for at vestlige krigsforbryterne og torturister som Donald Rumsfeld og Gina Haspel har nytt straffefrihet. Norske krigstilhengere og Israel-venner har dessuten sluppet kritisk søkelys for sin tilslutning til voldelig invasjon og okkupasjon. Den norske staten har videre brukt mange millioner på å hente hjem den drapsdømte og rasistiske leiemorderen Joshua French, uten at han har vært demonisert som ekstremist: https://www.panoramanyheter.no/dr-kongo-norge-og-europa/french-og-moland-saken-en-lov-for-loke-en-annen-for-tor/204234. I kontrast har det vært stor motvilje mot å hente hjem norske kvinner og barn fra Syria. De har blitt forhåndsstemplet som IS-terrorister, selv om de i enkelte tilfeller reiste til Syria før IS i det hele tatt ble stiftet. Skepsisen mot Syria-farerne har vært så stor at en kvinne har blitt terrordømt for å ha født barn og laget mat til sin familie. https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/03/03/lars-gule-tiltalen-mot-is-kvinner-bor-opprore-de-fleste-hvordan-kan-det-a-fode-barn-vaere-terror/ Et annet eksempel gis av professor Sean Roberts i boken «War on the Uighurs». Boken problematiserer hvordan «krigen mot terror» er brukt til å forfølge den uigurske minoriteten, og stiller seg sterkt kritisk til en norsk terrordom mot en uigur.
.
3. HATPREDIKANTER TIL NORGE
Muslimer har i uforholdsmessig grad blitt anklaget for å invitere såkalte hatpredikanter til Norge. Det har ikke vært et tilsvarende problemfokus på utlendinger som kommer til Norge for å spre hat mot innvandrere og muslimer. Det er flere eksempler på at utlendinger fra ytre høyre har vært i Norge de siste årene på invitasjon fra norske aktører:
https://filternyheter.no/katie-hopkins-becomes-laughing-stock-in-norway/. https://filternyheter.no/rasismedomte-paludan-skulle-demonstrere-med-sian-i-oslo-lordag-stanset-av-smittevernregler/
https://m24.no/steve-bannon/knefallet-for-bannonhva-vil-nordiske-mediedager-og-norsk-presse-egentlig/217593
Dette er «identitær»-lederen som fikk hjemmet sitt ransaket etter terroren i Christchurch
Et eksempel er imam Tawhidi. Han ble invitert av organisasjonen LIM og fikk til og med besøke stortinget. Dette til tross for at det er blitt avslørt at Tawhidi ikke er en ekte imam, men utgir seg for å være det slik at han kan spre hatefulle konspirasjonsteorier om muslimer. https://www.abc.net.au/religion/welcome-to-the-weird-world-of-australias-fake-sheikh-mohammad-ta/10095874.
En annen anti-muslimsk hatpredikant som har vært i Norge og møtt høytstående norske politikere er Ayan Ali Hirsi. Hun har uttrykt støtte til Breivik: https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/08/21/listhaug-inviterer-hatpredikant-til-norge.
Utover disse figurene fra ytre høyre, er det viktig å være klar over at religiøse predikanter fra andre trossamfunn enn islamske kan spre hat. I Burma har nasjonalistiske buddhistiske munker spilt en sentral rolle i å spre folkemordsretorikk mot muslimer, og i India har hindutva-ledere gjort det samme. Det viser seg dessverre at hinduekstremister har betydelig støtte blant indere i diasporaen: https://www.utrop.no/nyheter/verden/31114/
4. TERMINOLOGI SKAPER ANTIPATIER MOT MUSLIMER
Termene jihad, martyrdød og islamisme brukes på en villedende og upresis måte i ordskiftet. Begrepsbruken skaper et inntrykk av at islam er en dødskult som fremmer vold. Jihad oversettes feilaktig til hellig krig, brukes synonymt med terrorisme og fremstilles uriktig som en farlig «ideologi». Realiteten er at jihad ikke er et mål i seg selv, og strenge betingelser må være oppfylt for at militær virkemiddelbruk skal kvalifisere til betegnelsen jihad. Noen militante muslimer forstår konseptet på fordreid vis, men muslimer flest bruker ordet om anstrengelse i Guds vei. Tilsvarende vet muslimer flest at martydøden kan oppnås på mange andre måter enn på slagmarken, og at drap på sivile ikke er akseptabelt. https://yaqeeninstitute.org/read/paper/is-islam-a-death-cult-martyrdom-and-the-american-muslim-imagination Det er interessant å merke seg at mens 84 % av amerikanske muslimer mener drap på sivile aldri er akseptabelt, mener kun 59 % av befolkningen som helhet det samme.
Ved å bruke konsepter som jihad på den samme fordreide måten som terrorister, skaper man i allmenhetens sinn en kobling mellom islam og terror som til og med forplanter seg inn I norske kryssord: https://www.dagbladet.no/kultur/ber-om-skjerping/66477562. Professor Darryl Li utfordrer den konvensjonelle bruken av ordet jihadisme i vestlig diskurs og akademia. Ifølge Li er jihadisme så vagt definert og over-generaliserende brukt, at termen er analytisk unyttig for å studere politisk vold. I tillegg har begrepet blitt anvendt på så demoniserende vis at folk tar for gitt at jihad er et farlig onde – uavhengig av politisk, historisk og geografisk kontekst. https://theintercept.com/2020/01/21/jihadism-universal-enemy-book-darryl-li/
På toppen av dette blir høyreekstremister av enkelte omtalt som hvite eller kristne jihadister. Dette er en komplett misvisende term, all den tid hvite kristne rasister er rotfestet i en helt annen tanketradisjon enn islam. Hangen til å knytte terror til islam kom til syne etter terroren 22.juli, hvor mistanken straks ble rettet mot muslimer. Mattias Gardell beskriver i boken «Islamofobi» hvordan forskeren Magnus Ranstorp bidro til dette: Da det viste seg at terroristen var en kristen antmuslim, justerte Ranstorp likevel raskt bildet tilbake til islam ved å påstå at Breiviks manifest var som klippet og limt fra et jihadistisk manifest. Thomas Hegghammer fra FFI hevdet Breiviks ideologi gjenspeiler Al-Qaidas, og at den eneste ulikheten mellom han og islamister er at sistnevnte vil dø martyrdøden.
Når det gjelder begrepet islamisme, er det en term utenforstående har brukt for å studere politisk mobilisering blant religiøse aktivister (paraleller kan trekkes til kristne partier). Det er imidlertid svært usannsynlig at tunisieren som myrdet tre personer i en kirke i Nice for noen år siden selv-identifiserte som islamist. Faktisk tyder mye på at han ikke engang var religiøst praktiserende. https://www.trtworld.com/magazine/digging-up-the-past-of-the-nice-attacker-who-killed-three-french-citizens-41229 Likevel rykket vestlige medier og makthavere raskt ut og omtalte angrepet som islamistisk terror. I kontrast er det få som betegner Timothy McVeighs bombing av Oklahama City i 1995 som kristen terror, selv om han åpent innbilte seg at han deltok i en kosmisk krig for å redde kristendommen. Tilsvarende er det få som har valgt å kalle den ugandiske kristne geriljagruppen LRA, Herrens motstandsarmé, en kristen terrorgruppe og dets brutale ugjerninger som kristen terrorisme
5. STORT BEHOV FOR BEVISSTGJØRING OM ISLAMOFOBI, ANTI-MUSLIMSK RADIKALISERING OG URETTEN “I KRIGEN MOT TERROR”
A. Det behøves økt folkeopplysing om uretten i “krigen mot terror” og hvordan vold har avlet vold. F.eks. bør man i norsk skole lære om hvordan ødeleggelsen av Irak, torturen ved Abu Ghraib og sekterisk politikk gav opphav til IS – snarere enn en religiøs logikk. Det bør også formidles hvordan FBI har forsøkt å lokke sårbare muslismske individer til “falske” terrorplaner. https://citationsneeded.medium.com/episode-31-fake-isis-plots-and-the-selling-of-forever-war-141e7e6dbf25. De høye sivile dødstallene forbundet med luftbombing og hvordan etterforskning av krigsforbrytelser har vært forhindret, bør også stå på dagsorden: https://forsvaretsforum.no/afghanistan-etterforskning-usa/usa-etterforskes-for-mulige-krigsforbrytelser—innforer-sanksjoner-mot-icc/160064
B. Det må bli en slutt på bortforklaringer av den islamofobe og rasistiske idéverden som Breivik og hans likesinnede tilhører. Fremfor å fremstille Manshaus og Brevik som ensomme galinger, må det anerkjennes at de føyer seg inn i en lang islamofob og rasistisk tanketradisjon i Europa. Denne strekker seg fra middelalderens korstog, gjennom kolonialismen og folkemordet mot bosniske muslimer til dagens ytre høyre. Det må erkjennes at Breiviks tankegods er utbredt, og at blodbadet var et resultat av en bestemt islamofob logikk.
C. Medier og skoler må utfordre forestillingen om at kristendom og islam eksisterer i et fiendeforhold, og at islam ikke hører hjemme i Europa. Det bør f.eks. opplyses om tempelriddere som konverterte til islam, at helteskikkelser som Alexander Litvinenko er muslimer og at en av verdens fremste kristne teologer, britiske Keith Ward, anerkjenner Muhammad som en profet fra Gud. Myter må til livs, inkludert forestillingen om et homogent Europa før den moderne innvandringen og at slaget i Wien i 1683 var et slag mellom muslimer og kristne: https://aeon.co/essays/the-battle-of-vienna-was-not-a-fight-between-cross-and-crescent Videre bør det skrives bøker på norsk om hvordan det i flerreligiøse muslimsk-styrte områder som Spania og Sicilia rådde langt høyere grad av religionsfrihet enn samtidens Europa forøvrig. John Locke, som regnes som liberalismens far, viste til den religiøse toleransen i det ottomanske riket som et forbilde til etterfølgelse for kristne: https://www.limina.arts.uwa.edu.au/__data/assets/pdf_file/0008/3033485/Bird_article.pd
D. Det norske samfunnet bør årlig minnes Screbrenica og lære om det falske offernarativet i den kristne ultranasjonalismen. Norge har dessverre normalisert den mest brutale religiøse ekstremismen vi har sett i Europa etter 2. verdenskrig ved å gi Peter Handke Kulturdepartementets høyeste utmerkelse https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/JLyb/aa-gi-ibsen-prisen-til-peter-handke-er-et-haandslag-til-en-politisk-ekstremist. For en gjennomgang av den ortodokse kirken og islamofobiens rolle i folkemordet, anbefales boken “Travelling Home. Essays on Islam in Europe” av Abdul Hakim Murad.